Ja, som fersk blogger har jeg tenkt litt rundt dette. Ikke slik å forstå at jeg har alle gode fasitsvar på hvorfor man evt. bør blogge eller ikke, men jeg vil si litt om min egen motivasjon.
Først litt historie:
Med arbeidsplass i skoleverket i snart 17 år og med en data-CV som er kortere enn det føler man at man "halser etter" utviklingen. Husker godt skilpaddegrafikk på Informatikk på Notodden uten at det satte særlige spor og at jeg lånte broder'n Victor på tildlig 90-tall for å kunne skrive inn prosjektoppgave på lærerskolen. Deretter har jeg prøvd å følge med utviklingen i noen grad. Nysgjerrigheten har vært der, men ofte kan man føle en sperre i fht at den digitale verden er noe man har blitt introdusert til og ikke vokst opp med. Det er denne "klampen om foten" jeg ønsker å gjøre noen med.
De unge som vi arbeider med i skolen bruker i dag mye tid foran dataskjermen. De tar i bruk nye tjenester på nettet som f. eks youtube.com, blogg, m.m. og gjør det fordi de finner det motiverende å jobbe med. En utfordring for skolen føler jeg da blir å kunne ta i bruk denne interessen og kunnskapen og frigjøre denne store tidsbruken til nytte i skolearbeidet. For å få til dette MÅ vi lærere være tørre å ta i bruk, leke med og finne utnyttelsesmuligheter for disse tjenestene og verktøyene i skolesammenheng.
Bloggen som jeg har laget har flere hensikter:
- jeg skal lære verktøyet
- ved å publisere sine tanker om digital hverdag i skolen setter et press på meg som jeg ønsker i fht. å gjennomføre en større del digitalisert undervisning i min egen praksis
- refleksjon er en gevinst av å skrive og publisere egne innlegg
- andre som leser dette kan kanskje bli inspirert til bruk i egen skolehverdag
Vet at det er mange måter å bruke blogg på i undervisningen og tar gjerne i mot noen gode forslag på dette!
Innlegg
Jeg har et enkelt motiv for å skrive blogg (som forøvrig bare omhandler yrkesliv, ikke privatliv): å dele. Jeg savner delekultur blant lærere, og hvis ingen begynner, blir det aldri noen deling. Jeg ønsker å dele ideer, tanker, undervisningsopplegg, tips til øvelser osv osv.
SvarSlettJeg har atskillig kortere fartstid i skolen enn deg, men desto flere år med data. Jeg skrev mitt første dataprogram da jeg var ca 12, og har levd med datamaskiner i hus siden jeg var 10-11. Jeg har ikke noe særlig datautdannelse formelt (13 vekttall informatikk fra UiB), men har desto mer realkompetanse, som det så fint heter. Det er vel også årsaken til at jeg blir dratt inn i så mye av IKT-arbeidet på skolen. Og trives med det.
Takk for interessant kommentar.
SvarSlettDette med å dele er viktig. Selv har jeg hatt lyst til å blogge en stund, men man tenker vel ofte som så: Hva skal jeg blogge om? Har jeg noe spesielt å dele som andre finner interessent? Dermed blir dette hindre som gjør at man heller lar det være....
Hvis man snur det hele på hodet og begrunner det ut i fra en selv (man er seg selv nærmest) blir det letter å komme i gang. Selv "så jeg lyset" i fht. hva jeg kunne bruke den til gjennom kurs med Svend Andreas Horgen. Da falt brikkene på plass og jeg så noe jeg kunne blogge om.
Så det viktigste for meg er at det skaper refleksjon hos meg selv, rundt min praksis som lærer og IKT-ansvarlig. En positiv følge er at kanskje andre kan få refleksjon og inspirasjon av noe av det jeg skriver.
Jeg synes dette med blogging er litt vrient. Jeg har blogget i flere år, på privaten. Men det er nokaå annerledes enn det jeg begir meg ut på nå. Jeg tror motivet mitt er deling av kompetanse og utvidelse av egen kompetanse - også er blogg en form som tiltaler meg å gjøre dette på. Sånn som nå; jeg sitter på jobb og har ikke fnugg av dårlig samvittighet for at jeg blogger...
SvarSlettMen å dele er nytt for meg. Man lever ofte så isolert fra hverandre i lærerhverdagen at å tro på og skjønne at det jeg gjør er interessant for andre kan være en bøyg å komme over. Derfor er det flott å lese bloggene til lærerne her ute i veven.
Ugla sa:
SvarSlett"Man lever ofte så isolert fra hverandre i lærerhverdagen at å tro på og skjønne at det jeg gjør er interessant for andre kan være en bøyg å komme over."
Det er ganske typisk for lærere det du beskriver. Janteloven er nok gjeldene på mange lærerkollegier rundt om i Norge. Vi er/var ofte der at vi drev for oss selv i klasserommet vårt(les: borgen) og var ikke vant til å få tilbakemelding fordi ikke mange var der for å gi konstruktiv kritikk. Husker selv de første gangene jeg hadde ekstra lærer med meg i klasserommet. Det var ukomfortabelt. Men etterhvert ser jeg jo at jeg får positiv tilbakemelding på det jeg gjør.
Tror det er viktig at man kommer over dette, jobber med seg selv og andre. Synes man skal sjele litt til filosofien Eggen brukte i Rosenborg, Go'fot-teorien. Sammen kan vi gjøre hverandre gode ved å reflektere sammen, dele og gi hverandre ny motivasjon til å utvikle oss som lærere.
Jeg tenker som så at bloggen er viktig for meg. Så får andre avgjøre om de ønsker å følge min blogg eller ikke avhengig av hva de får ut av det!
Lykke til videre!